REGNDANS LØSER IKKE KRAFTKRISEN

– Energikrisen i verden er et faktum og det må politikerne og industriaktørene i Norge ta på alvor.

Det sier administrerende direktør for RES i Norden, Matilda Afzelius, som er med og løfter tematikken under årets Arendalsuka.  
 
I Arendal er energi og strømkrise på alles lepper. For hva er egentlig løsningen på fremtidens kraftunderskudd? Må Norge satse på regndans frem til havvind er kommersielt lønnsomt en gang på 2030-tallet, eller er det konkrete tiltak og teknologier som kan iverksettes nå for å bedre fornybarproduksjonen og sikre både klimakutt og ny grønn industri? 
 
– Vi mener at løsningen ikke er ett nytt tiltak eller en ny teknologi – vi må ha mye mer fornybar kraft og anvende flere forskjellige teknologier for å dekke inn kraftunderskuddet både i Europa og i Norge, sier Afzelius.  

RES har et langsiktig perspektiv for sin norske virksomhet og ser mange muligheter for Norge i årene som kommer:  
 
– Vi ser et enormt potensial for fornybar energiproduksjon både på land og til havs i Norge, sier hun.  
 
RES har vært i Sverige i over 20 år og er ledende på fornybar energiproduksjon.  

– Vi sysselsetter over 2500 personer i mer enn 10 land i verden og driver virksomhet innen vind-, sol-, energilagring, transmisjon og distribusjon både på land og til havs. – I Norge er vi foreløpig i Oslo og på Bryne og drifter per nå tre norske parker og ser behovet for mer fornybar kraft i årene som kommer:  

– Når industrien skal elektrifiseres trengs det gode alternativer til de fossile energikildene, og når vi ser de skyhøye energiprisene vi har i dag, så må vi få opp produksjonen raskt. Det vil vi gjerne være med å tilrettelegge for, sier Afzelius.  

 
LØSNINGER SOM ER HOLDBARE OVER TID 
 
Utviklingsdirektør i RES, Magnus Igel ønsker å ta det litt videre:  
 
– Vi kan ikke bare danse en regndans og fortsette som før, men vi må tenke nytt med tanke på den industrielle symbiosen som trengs for å få dette til.  

– Det vi har merket er at selskapene kommer til oss og spør om hvordan vi kan gjøre dette på en bra måte og hvordan de kan utnytte potensialet i energien og forankre prosjektene i lokalsamfunnene.  
 
– VI prater ikke bare om fornybare energiløsninger, men vi er opptatt av hvordan vi etablerer løsninger som er holdbare over tid, understreker Igel.  

Ifølge Igel er drivkraften at selskapene selv vil omstille, det må norske myndigheter ta inn over seg.  

– Selskapene vil gjerne drive grønt, og trenger hjelp til å vite hvordan de skal omstille seg, sier han.   
 
Når selskapene er drivkraften, må også resten av samfunnet følge etter. Infrastrukturen må forbedres med jernbane og rørsystemer, og den fornybare energiproduksjonen må opp.  
 
 
PROGNOSENE PÅ NORSK VINDKRAFT 
 

Åslaug Haga, administrerende direktør i NORWEA understreker at vi ikke kan løse energiutfordringene i Norge og Norden uten vindkraft, og innrømmer at vindkraft i Norge har hatt sine «ups and downs»: – På det tidspunktet da vi endte med en konsesjonspause på tre år i 2019, var mye veldig tungvint og tok veldig lang tid. Vi har lært at vi trenger større lokal forankring og mer penger i lokalsamfunnene. I tillegg har vi lært at naturinngrepene må bli mindre enn de har vært i noen tilfeller.  
 
– Vi har 64 vindkraftanlegg i Norge og har lite problemer med dem. Bedre lokal forankring og  større miljøhensyn vil sørge for at vi ikke får en ketsjupeffekt – at det blir for mye, på for kort tid og på for konsentrerte områder.  
 
Hage er tydelig på at vi ikke greier å få nok fornybar energi fram mot 2030 uten å basere oss på landvind: – Havvind får vi ikke inn før 2030, der har ting gått for sakte, og derfor må vi også produsere vindkraft på land, så skånsomt som mulig. Når vi vi nå skal bruke 100 millioner på strømstøtte, hvorfor ikke bruke noe av dette til å effektivisere disse prosessene?  
 
I følge Haga er forankring i nærmiljøene avgjørende og også at det er kan være avgjørende å  konsentrere de store anleggene der folk ser en direkte kobling til energiarbeidsplasser. I tillegg må vi se mulighetene for mindre anlegg, nærvind, i områdene der det allerede er gjort inngrep av folk, sier hun. For eksempel en bonde som vil bygge møller for å produsere energi til eget bruk, eller til bruk i en havn der el-båter skal lades.  
 
– Løsningen er ikke bare vind, men en kobling av alle teknologiene, derfor blir jeg begeistret over RES initiativ – det er langsiktig og klokt. Og så er det jo som Matilda har vært inne på: – Klimaspørsmålet er globalt. Dette henger jo sammen.  
 
DRAHJELP FRA ORDFØRERE  
 
Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima er enig i at vi trenger mye mer fornybar energi på verdensbasis.  
 
– Vi må gjøre mye for å få opp produksjonen av fornybar energi i Norge også. Som i Sverige er også norske selskaper interessert i å gå over til fornybare energikilder, og hvordan får vi det til?  
 
– I Norge lever vi i en «kvalifisert boble», vi er enige i mye av det grunnleggende, men uenig i mye av det som går på for eksempel naturhensyn. Og spørsmålet er da hvordan vi kan skape bredere aksept, hvordan kan vi formidle videre den kunnskapen vi har til lokalsamfunnene?  
 
Ifølge Bjartnes må ordførerne fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta ansvar og hjelpe til og få dette til å skje. Vi må få opp produksjonen av både vind- og solenergi: – Hvis vi har en flekk som er egnet, så må vi utnytte den. – Jeg tror at nøkkelen til å få dette i gang igjen, ligger på lokalpolitisk nivå.  
 

Monika Afzelius understreker at det alltid vil være et moment av lokal uro og ikke problemfritt: – I Sverige har vi et krav om å inkludere naboer og landeiere, som trenger å forstå, bli inkludert og få muligheten til å påvirke. Når parkene er bygd, går uroen som regel ned, men det er viktig å understreke at når lokalsamfunnene ikke har god nok informasjon, så blir det mer uro, sier hun.  
 
– Vi skal jo gjøre ting annerledes nå, sier Åslaug Haga, og vi må ta tak i det som gikk galt i forrige runde.  
 
Vi vil jo at kommunene skal få mer igjen via produksjonsavgiften og vil svare på behovet for lokal involvering. – Men regjeringen drar beina etter seg, og det ser ikke ut til at de vet hvordan energiloven og plan- og bygningsloven skal fungere sammen. De må tydeliggjøre hvilke tiltak som skal bety noe, sier Haga.  

Først og fremst må vi få konsesjonssystemet opp å stå, poengterer hun. Dette er en nasjonal dugnad, og alle må bidra om vi skal få dette til.  
 
Utviklingsdirektør Magnus Igel er opptatt av at når man anvender energien lokalt, er det mer enighet i befolkningen. – Men mye går jo til eksport og det er ikke alltid så enkelt å forstå for folk flest, sier han. Han understreker også at aksepten endrer seg når de kan vise til systemløsninger, heller enn enkeltprosjekter.  
 
Ifølge Afzelius så har de i Sverige sett behovet for fornybar energi lenge – kjernekraften skal bort og dette hullet må fylles, sier hun – i Sverige må vi tredoble energibruken de neste årene. Nå har dette behovet også kommet til Norge og da bør vi jobbe for å få den samme aksepten. Vi trenger personer i kommunene med høyt kunnskapsnivå – disse kan fungere som gode ambassadører, sier hun.  
 

Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima legger til at de store industriprosjektene i Sverige er gigantiske saker – for eksempel prosjektene i den svenske stålproduksjonen der volumet er veldig stort. Ting er annerledes i Norge der vi mangler et avklart forhold til EU og har lent oss på oljen i så mange år. Skog er den svenske oljen og danskene har grisen. I Norge har vi alltid hatt oljen å støtte oss på.   
 

GRØNN OG FREMOVERLENT  
 
Ifølge Åslaug Haga ser også de norske produsentene konkurransefortrinnet i å være grønn og fremoverlent – og taksonomien setter krav.  
 
– Nasjonen Norge må se dette i øya og jeg tror vi kan risikere å bli overrasket hvor fort oljealderen ebber ut, sier hun. De smarte bedriftene ser fremover og ser at her må det omstilling til.  

Afzelius kan bekrefte at det går fortere enn man hadde trodd. – Volvo kan ikke selge biler hvis det ikke er både el og grønn stål. Konsumentene vil ikke ha det og taksonomien krever at produksjonen er grønn. Det kommer nok til å gå fortere enn vi tror, tror hun.  
 
Haga tror at norsk havvind har et fenomenalt eksportpotensial: – VI kan bistå Europa, sikre oss fornybar energi og jeg tror det er mange selskaper som vil være med. Industrien er mer fremoverlent enn politikerne, sier hun.  
 
Magnus Igel kan bekrefte at industrien ligger foran: – De trykker på og er allerede på banen med konkrete forslag og beslutninger. Norge har fine forutsetninger for å få dette til.  

Hva er rådet til norske politikere?  

Matilda Afzelius: Det viktigste er at det haster. Det er fantastiske ambisjoner på offshore vind, men dette blir ikke effektivt før om flere år, mens sol og vind på land er enklere.  
Det haster for klima og er avgjørende for å være konkurransedyktig.  

Åslaug Haga: Politikerne må erkjenne at det grunnleggende problemet er at det produseres for lite fornybar energi og spesielt i Sør-Norge. Vi har for lite sammenlignet med det området vi utveksler energi med. Vi må prioritere energiøkonomisering, nærvind, næranlegg, bevare det langsiktige perspektivene.  
 
Magnus Igel: Vi går mot en firdobling av energibehov fra 2025 og derfor blir nettet er veldig viktig.  
 
 
Fakta RES 

• RES (Renewable Energy Systems) er et internasjonalt ledende fornybarselskap med 40 års erfaring innen teknologier som hav- og landvind, sol, energilagring og grønt drivstoff.  RES øker nå aktiviteten i Norge gjennom det nye norske datterselskapet RES Fornybar AS (tidligere Nordisk Vindkraft). 
   
• RES har britiske eiere og er en internasjonal virksomhet med tilstedeværelse i Australia, USA, Canada i tillegg til Europa.  
   
• De har hatt virksomhet i Sverige de siste 20 årene.